DET VAR EN GANG!!. Slik begynner mange eventyr og slik begynner også historien om hvordan prinsesse Anne fikk sin drømmeprins
Hun bodde alene sammen med sin datter Milli. Ved siden av å være alenemor jobbet hun med (?) og på den samme arbeidsplassen var prins Jørgen.
Anne hadde alltid vært av den forsiktige typen og det gikk vel ca. et år før hun våget å snakke med denne flotte karen. Han hadde sikkert et lass med prinsesser løpende etter seg tenkte hun, men det viste seg jo ikke å stemme.
Kristin spilte fotball på bedriftslaget, og det var på denne måten hun ble kjent med prins Jørgen for alvor. Det var ikke de store følelsene til å begynne med og forholdet mellom den, hvis vi kan bruke det ordet var av og på noen ganger, men mest av. Men Kristin var åpen og blid, og slike jenter kommer alltid både langt og lengre enn langt som det heter i et annet eventyr.
Plutselig en dag så banket det på døra hennes og hun sa: Gå ut å se hvem det er du
Jenta var godt oppdratt og gjorde det mammaen hennes sa, og utenfor sto en staselig kar.
–God kveld, sa prinsen
–God kveld sjøl svarte jenta.
–Er mora di hjemme? Spurte prinsen
–Ja hun er da det. Sa jenta.
–Hva tar hun seg til i kveld, låter hun ille eller vel. Sa Prinsen
–I godstolen sin har hun slått deg ned. Hun ser på TV, hvorfor spør du om det?
–Be henne ut å gå, så skal hun få et godt råd.
Og slik gikk det til. De to hadde en lang og god prat, men prinsesse Anne syntes hun måtte gjøre det helt klart at førsteplassen i hennes hjerte kom han aldri til å få, for den var allerede opptatt av arveprinsesse Mille. Lite visste hun vel da førsteplassen hos prinsen var det også jenta hennes som fikk.
Etter en stund som kjærester og samboere ytret prins Jørgen et sterkt ønske om giftemål og barn. Prinsessen var ikke ubetinget begeistret for dette med en gang. Barn var jo greit, men gifte seg ville hun i alle fall ikke.
Men etter at lille Tove ble født i 2008 forandret hun mening. Nå var det prins Jørgen som ikke syntes det hastet så voldsomt men i påsken 2011 så fridde han endelig til sin kjære og fikk hennes ja.
Etter hvert som tiden gikk oppdaget Anne stadig flere sider ved prinsen sin. Han kunne være humørsyk og ikke den som smilte mest av alle, men han sa at han pleide å smile inn i seg når han så en god fotballkamp på tv.
Når da gjaldt husarbeid så hadde hun ikke mye å klage over. Han var nemlig en mester ved grillen og tok ofte fram strykebrettet for å imponere hvis de hadde gjester på besøk.
Som pappa var han omgjengelig og snill og en som ofte tok jentene med på forskjellige aktiviteter. Han var også sporty, generøs, morsom, sosial og en som hadde veldig mange gode venner.
Det gikk ikke lang tid før prinsen oppdaget at prinsesse Anne var over gjennomsnittet glad i å shoppe. Hun måtte alltid ha de fineste kjolene eller de peneste skoen med de høyeste hælene, for er man prinsesse så er man prinsesse.
Hun snakket veldig mye med sine søstre i telefonen og han skjønte aldri hvorfor hun måtte vaske og pusse støv på nøyaktig de samme stedene som hun hadde tatt dagen før. Men sukket han, det er vel kongen og dronningen som har lært henne opp på denne måten.
Jørgens egen far var dårlig og det var noe som preget han en del
Prins Jørgen var ikke så glad når han fikk skjenn for å ha rotet for mye, eller når Anne rettet på ungene hvis de kom med noe grammatiske feil.
Han irriterte seg noen ganger over hennes voldsomme trang til å pusse opp, og det hendte at når han kom fra jobb så var enkelte rom blitt forvandlet til det ugjenkjennelige, ja til og med kjøkkenet pusset hun opp.
Som det sømmer seg for kongelige, så var dette paret også på den del reiser. Bla annet til Malta og til USA hvor prinsessens far bodde i det store slottet sitt.
De trivdes veldig godt når de får sitte tett inntil hverandre i sofaen og se på fotball og det fikk de rikelig anledning til da de ble kjærester i 2006 og det var VM.
Nå har det jo nettopp vært fotball EM, og selv om det var mye å gjøre i forbindelse med bryllupet så ble det tid til litt kvalitetstid i sofa kroken.
OSV..