Det var en gang. Slik begynner de fleste eventyr og slik begynner også dette om hvordan prinsesse Anne fikk sin drømmeprins Jørgen.
Hun bodde alene sammen med sin datter Madeleine. Ved siden av å være alenemor jobbet hun med på den samme arbeidsplassen som prins Jørgen.
Anne hadde jo alltid vært av den forsiktige typen og det gikk vel ca. et år før hun våget å snakke med denne flotte karen. Han hadde sikkert et lass med prinsesser løpende etter seg tenkte hun, men det viste seg jo ikke å stemme.
Anne spilte fotball på bedriftslaget, og det var på denne måten hun ble kjent med prins Jørgen for alvor. Det var ikke de store følelsene til å begynne med og forholdet mellom den, hvis vi kan bruke det ordet var av og på noen ganger, men mest av. Men Anne var åpen og blid, og slike jenter kommer alltid både langt og lengre enn langt som det heter i eventyrene.
Plutselig en dag så banket det på døra hennes og hun sa: Gå ut å se hvem det er du Madeleine.
Jenta var lydig og gjorde det mammaen hennes sa, og utenfor sto en staselig kar.
–God kveld, sa prinsen
–God kveld sjøl svarte jenta.
–Er mora di hjemme? Spurte prinsen
–Ja hun er da det. Sa jenta.
–Hva tar hun seg til i kveld, låter hun ille eller vel. Sa Prinsen
–Hun sitter i godstolen sin og ser på TV, hvorfor spør du om det?
–Be henne ut å gå, så skal hun få et godt råd.
Og slik gikk det til. De to hadde en lang og god prat, men prinsesse Anne syntes hun måtte gjøre det helt klart at førsteplassen i hennes hjerte kom han aldri til å få for den var opptatt av arveprinsesse Madeleine. Lite visste hun vel da at en delt førsteplass det kom også jenta hennes til å få.
Osv…………..